Artikler

Det skjer mye i historielaget og nye fortellinger dukker stadig opp. Her får du siste del av historien om Holtan gården i Grønlandsleiret hvor bl.a. en hemmelig organisasjon holdt til i mange år. Vi har fått på plass enda et Blått skilt. Og det fortelles historien om en dame kalt «Spraderen» i Vaterland og en mann som etablerte egen bedrift tvers over gaten for der hvor det blå skiltet er hengt opp. Han, Andreas Nordbø, var både håndverker, oppfinner og produsent samt bisto andre bedrifter i området. Anders Beer Wilse er en fotograf det er verdt å lese mer om og glede seg over hans fantastisk livsverk. Det er også flere referater – en grei oppdatering for dem som ikke hadde anledning til å komme på nettopp det møtet.

Det ble stor fest med avduking av Blått skilt, hornmusikk av Kampen Janitsjar og avmarsj til møte med bevertning og foredrag i Tøyenkirken. I Smedgata 34 kom det opp et skilt for Enerhaugens Samfund som sto ferdig her for 175 år siden. Etter feiringen fikk vi hele historien til denne unike historien fortalt i Tøyenkirken og en innsikt i Kirkens Bymisjons arbeide.

Forfatter Ivar A. Johnsen, forfatter av boken «Kampen om Jordal», forteller om byutviklingen i Oslo øst sett med idrettens øyne. Jordal endres fra et åpent bekkelandskap til et industriområde. Når idretten tar over starter 100 år med store vyer, mange planer og lite penger. Du får høre om forkjemperne for idrettsplassen og idrettssaken, klassemotsetninger, politiske sklitaklinger og skandaler. Ingenting har noensinne stoppet idrettsgleden på Jordal.

Haugianismen satte viktige spor i vårt område hvor det skjedde både en religiøs og politisk vekkelse på 1800-tallet. Grønland ble et slags episenter hvor disse to bevegelsene støtte sammen og det var epokegjørende for utviklingen av det norske samfunnet.

Historielaget er nå blitt 3 år gammelt og for magasinet "Historiesus" er det også 3. årgang. Her er et stort sortiment av interessante artikler som du kan hygge deg med i mørke kvelder. Og vi takker igjen redaktøren, Jørn-Kr. Jørgensen, og alt arbeidet han nedlegger som frivillig, samt alle de andre bidragsyterne og ikke minst annonsørene.

Oslo var Europas hurtigst voksende hovedstad i siste halvdel av 1800-tallet, og bedre tider i kombinasjon med murtvangen førte til bygging i mur for alvor skjøt fart. Begrepet «murtvang» dukket først opp ifm. gjenoppbyggingen av Christiania etter bybrannen i 1624, men dispensasjoner for fortsatt oppføring av trehus ble gitt helt fram til Stortinget vedtok «Murtvangsloven» 19. mai 1904. Mye av denne murbebyggelsen er relativt godt bevart, også i vårt område og er viktige kulturminner. Murgårdene har stått i over 100 år, og de kan stå i 100 år til.

Du kan glede deg over praktfulle høstfarger ute og så kan du hygge deg meg artig historielesning inne. Nyhetsbrevet er nå sendt alle medlemmene våre. Denne gangen blir et av dem, Svein Stabekk, intervjuet. Du finner en litt mer inngående artikkel om Enerhaugen, litt om Jens Evensen fra Grønland, nabolaget til Sars’ gate, portnerboligene på Tøyen og klipp fra Facebook-gruppa Tigerstaden og andre Oslo-historier. Omtale av siste boken til Jørn-Kr. Jørgensen som er redaktør for magasinet vårt «Historiesus» hvilket er like rundt hjørnet.

En sommer er snart over og det er tid for nytt Historiebrev. Les om Monradsgate og mannen bak navnet. Kneipbrødfabrikken på Tøyen har sin historie liksom Barneasylet i Sørligata. Etter byvandringen i Grønlandskvartalet har vi også skrevet enda mer om arkitekten Wilhelm von Hanno. Og visste du ha vi har så mange plasser i området vårt? Foto fra Teaterplassen, Karin Arnesen.

Mine besteforeldre levde nesten hele sitt liv i det som gjerne omtales som Nedre Tøyen. De bodde i Tøyengata som vi følte lå hverken på Tøyen eller på Grønland, men simpelthen i Tøyengata. For oss var det et begrep i seg selv. Her forsøker jeg fortelle litt om deres lange historie og om et liv i gode, og ikke fullt så gode, dager. Men det var også et langt liv med stor kjærlighet til hverandre, familien og det området de levde i. Jeg tror mine besteforeldre og min familie var ganske typiske for menneskene som levde her på første halvdel av 1900-tallet.

Endelig kunne Enerhaugen, Grønland og Tøyen historielag holde et medlemsmøte innendørs. Det foregikk på Grønlands gamle politistasjon som nå er IKM/Interkulturelt Museum i Tøyenbekken. Mange fremmøtte og hyggelig stemning. Les mer.

Her er årets niende historiebrev fra EGT historielag. Her kan dere blant annet lese om Nullmeyergården, bakgården i Grønlands politistasjon og

Sommeren er på hell og augustutgaven av Historiebrev er nå sendt til alle medlemmene.

Dette ikoniske borettslaget kunne feire 50 års jubileum og det har altså allerede blitt «gammelt». Heftet som ble laget inneholdt bl.a. en artikkel skrevet av Anne-Kristine Kronborg som i dag er arkitekthistoriker og ansatt i OBOS. Hun har kalt artikkelen «Fra tømmer og plank til tegl og betong».

Mars-utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Det handler bl.a. om lærer Wilson på Tøyen skole, Oslo Folkerestauranter, gartner Siebke, Cirkus Arnardo og ikke minst gatekamper på Tøyen og Kampen i 1950-årene. Foto: Klasse 7ag i 1963 på Tøyen skole og lærer Jacob Wilson

Noen ganger er det bare godt å kunne føle fysisk på det man vil lese. Vi har laget et magasin hvor det er blitt en god blanding av historier både fra gamle dager og vår egen tid. Det er sendt til alle våre medlemmer og har du ikke mottatt det så ta kontakt.

Siste utgave av historielagets nyhetsbrev er nå klart. Det er sendt på mail til alle medlemmer. Bildet fra Baker Karl P. Nordby, 1966, foto: Kari Paulsen/Oslo Museum.

Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo viste i 2020 en fotoutstilling. Den baserte seg på private bilder tatt på 1960-70 tallet av en av ungdommene i en ungdomsgjeng fra Enerhaugen.

I 1852 mente byens myndigheter at det knapt var noe som hadde en «heldigere moralsk Indvirkning» på arbeiderne enn flerstemt sang. Derfor fikk kordirigenten Peder Dybdahl offentlig støtte til sin musikalske innsats på Enerhaugen.